Med den efterfølgende tekst:
Citat:
Den i Norge så uppmärksammade dopingskandalen 1958, har nu ansetts vara utredd. Då utredningen givet till resultat att man ej kan döma nogen viss person som skyldig, får handlingerne vila tills vidare.
Dette betyder att de avstängda tränarna Rene Clyve, Artur Quist och Reidar Johansen nu har rätt att söka tränerlicens 1959. Johansen hade ju en fin säsong 1958, bl.a. med tredubbel Derby-triumf för Flying Friendship.
Citat slut.
Jeg syntes at jeg kan genkende noget af historien og det virker nærmest en smule rystende, at man næsten halvtreds år efter denne historie ser historien gentage sig, i en doping skandalen, hvor man ikke kan/har dømt nogen som hovedansvarlig for sagen
Vi har samtidig modtaget en udtalelse fra den meget omtalte og meget involverede dyrlæge Werner Giesen, hvis navn har været nævnt meget i denne sidste sag og det er noget som er blevet udgivet i de norske medier og vi giver hermed de danske sports tilhængere en chance for at læse udtalelsen, som vi selvklart ikke har redigeret i:
Sju hester trent av Wido Neuroth og to hester trent av Are Hyldmo testet ved løp i Sverige og Norge i 2004 positivt etter løp på det lovlige, men karensbelagte stoffet flunixin (Finadyne).
Sakene har vært etterforsket av Mattilsynets dopingutvalg og har deretter vært behandlet i Ansvarsnämnden og Galoppöverdomstolen i Sverige og i Den Høyere Voldgiftsrett (DHV) i Norge.
Dopingsakene i Sverige fra sesongen 2004 der de to Wido Neuroth-trente hestene Solvana og Emilio testet positivt på det karensbelagte stoffet flunixin (Finadyne) etter løp i Sverige, har kommet til en endelig avslutning. Etter først å ha blitt idømt en bot stor SEK 20 000 i Svensk Galopps Ansvarsnämnd har Galoppöverdomstolen etter ankebehandling idømt Wido Neuroth en bot stor SEK 40 000.
Dopingsakene i Norge, der Wido Neuroth og Are Hyldmo var involvert, har også funnet sin avslutning, om enn på en noe uortodoks måte... Sakene var relatert til de Neuroth-trente hestene Organizer, No Exit, Farouge, Gaston og Funny Legend, som alle testet positivt på flunixin etter løp på Øvrevoll, og de Are Hyldmo-trente hestene Ihla Grande og Rambo Flyer som testet positivt på samme preparat. DHV dømte Wido Neuroth til å betale en bot stor på 35 000 med tillegg av saksomkostninger på 15 000. Are Hyldmo ble dømt til å betale en bot på 25 000 med tillegg av saksomkostninger på 15 000. Begge de dømte trenere anket senere dommene fra DHV inn for Galoppsportens Domsutvalg.
I en meddelelse fra Norsk Jockeyklub av 28. juni, fremgår det at Are Hyldmo og Wido Neuroth har trukket sine ankeerklæringer tilbake med endelig virkning. Dopingsakene i Norge har med dette funnet sin avslutning med det resultat at dommene fra DHV blir stående.
Dopingtilfellene skriver seg helt tilbake til sesongen 2004. Det har vært mye støy rundt tidsbruk og saksbehandling. Stillheten har senket seg over galoppsporten, for så vidt også i dopingsakene, i og med den endelige rettslige avslutning av sakene. Stillhet og ro rundt disse sakene er nok det de berørte trenere spesielt, og galoppsporten generelt, vil være best tjent med. Da vil man kunne legge sakene bak seg, bruke ressursene på positive ting for galoppsporten og se framover. Jeg føler imidlertid et sterkt behov for å rette fokus på sakene igjen, da jeg som behandlende veterinær på de berørte stallene, er trukket inn i saksbehandlingen og i media på en ukorrekt og svært ufordelaktig måte. Dette kan ikke få stå uimotsagt og galoppsporten har krav på å få veterinærens versjon i en ren og usminket utgave, ikke bare i «Wido Neuroth-versjonen» fra de forkortede og redigerte forklaringer i Ansvarsnämnden, Galoppöverdomstolen og DHV. Det vil gi allmennheten grunnlag for å se sakene, og min rolle, i et annet og mer nyansert lys.
Jeg har i «saksbehandlingsperioden», som har vart helt siden de første positive prøvene kom for dagen i juli/august 2004 og frem til sakene fant sin strafferettslige avslutning den 28. juni 2005, vært utsatt for et betydelig press fra hestesports – og andre media for å gi kommentarer i sakens anledning. Jeg har imidlertid vært avholdende med dette, til tross for de knallharde og udokumenterte beskyldningene fra Wido Neuroth og alle spekulasjoner i media basert på det grunnlaget, da jeg anser det for å falle i kategorien medvirkning til forhåndsprosedyre. Det ville også være respektløst overfor de behandlende domstoler. Jeg har imidlertid som veterinær framlagt mine veterinærjournaler og avgitt forklaring til Mattilsynets dopingutvalg. Jeg har i tillegg avgitt vitneforklaring til DHV i forbindelse med behandling av begge de norske dopingsakene.
Jeg finner det sterkt beklagelig å bringe sakene i medias lys igjen, men som de fleste som har fulgt dopingsaken har registrert, så er mitt navn blitt trukket fram i saken mot Wido Neuroth på en meget tendensiøs, usaklig og udokumentert måte. Jeg er av media blitt framstilt som den «skyldige» som har foranlediget de positive dopingprøvene, som har ført treneren bak lyset og bragt ham inn i den situasjon han er kommet opp i. Det alt vesentlige som media bygger sin kunnskap på er tiltaltes forklaringer gitt overfor Svensk Galopps Ansvarsnämnd og Galopp-överdomstolen i Sverige, overfor DHV i Norge, hans personlige pressemelding og øvrige uttalelser han synes å ha gitt i hestesports- og andre tidskrifter som Trav och Galopp Ronden, Trav og Galopp-Nytt og Skandinavisk Galopp, samt norske, svenske og tyske aviser. Media har slukt Wido Neurohts uttalelser rått og servert disse som sannheter og samtidig som de, bevisst eller ubevisst, «glemmer» det faktum at uttalelsene er gitt av en tiltalt som i desperasjon kjemper for frifinnelse med gjenoppreisning av tillit og ærbarhet overfor galoppmiljøet generelt, og overfor sine hesteeire spesielt, som eneste målsetting, koste hva det koste vil. Veterinæren blir da den nærmeste og den enkleste å ofre, og det gjør han lett og uten blygsel.
Verden har gjennom de siste par årtier sett et utall dopingsaker innenfor humanidretten og hestesporten. Nesten uten unntak har disse sakene en fellesnevner: «Ingen har dopet seg selv eller dopet hestene sine». Verden har imidlertid til det kjedsommelige hørt tiltalte i dopingsaker skylde på veterinær, lege, lagleder eller hjelpe-apparatet forøvrig. Tilleggsmomentet innenfor hestesporten er muligheten for å skylde på dårlig rengjorte/forurensede bokser, kontaminering eller sabotasje. Wido Neuroth frir seg heller ikke fra å benytte denne muligheten. Det er alltid greit å ha noen å skylde på. Som man kan lese seg til, så er Wido Neuroth således ikke i noen særstilling. Han gjør som alle andre, og han har altså valgt å legge all skyld på veterinæren. Veterinæren (undertegnede) har ifølge Neuroth sabotert stallen ved å dope hestene hans.
Wido Neuroth har i den aktuelle periode benyttet seg av flere veterinærer. Det synes å være av underordnet betydning, og det blir blant annet rettferdiggjort ved at den/de aktuelle veterinærer ikke personlig har hatt uttak av flunixin fra apotek.
Mulighetene for egendistribusjon av preparater er heller ikke berørt, til tross for at «alle insidere» vet at medisinering med lovlige, karensbelagte preparater foregår på nær sagt enhver stall av en viss størrelse i alle land, og det er heller ikke ulovlig så lenge preparatene holdes forsvarlig innelåst og er en del av en konkret veterinærbehandling. Wido Neuroth har imidlertid valgt å bruke undertegnede som sin unnskyldning for de positive prøvene. Han har også i kommen-tarer til dommene gitt uttrykk for at han føler seg urettferdig behandlet, at han straffes for noe han ikke har gjort og at det er godt å bli trodd på dette!
Undertegnede hadde en stor del av min praksis som veterinær på stall Neuroth i 2003/04. En stall med suksess og med et betydelig antall hester. Jeg var en del av stall Neuroth som stod som vinner av en rekke betydelige storløp, inklusive milliongevinsten i Svensk Derby i 2003. Jeg hadde «alt å tape» på og praktisere slik Neuroth har påstått. Jeg hadde ingen motiv for å opptre som forklart av Neuroth, og ved å benytte karensbelagte preparater i strid med de adekvate frister på hester som nærmest uten unntak startet i storløp der prøvetaking var obligatorisk, ville være omtrent som å spille russisk rulett med kule i hvert kammer. Jeg sitter igjen som taperen der min veterinærpraksis har mer eller mindre tørket inn som følge av Neuroths krampaktige og desperate utsagn og forklaringer.
Av forståelige grunner føler jeg på denne bakgrunn et behov for å gi et mer nyansert bilde av mitt virke som veterinær på stall Neuroth. Av hensyn til taushetsplikten som veterinær har jeg ikke gitt andre opplysninger enn de som er gitt i mine vitneforklaringer, her framstilt på en mer systematisk og analytisk måte. Hestenes navn er imidlertid kjent fra dommene og media. Så til sakens kjerne, de positive prøver i Sverige og Norge i 2004:
Undertegnede behandlet den ene hesten siste gang med flunixin 21/8-04 (karenstid 14 dager). 24/8 og 25/8 fikk hesten injisert vitamin-aminosyrer. Disse stoffene er ikke karensbelagt. Karenstiden er imidlertid fire dager på grunn av sprøyteinjisering. 7/9-04, 17 dager etter siste behandling med flunixin, viste hesten positiv dopingprøve på angjeldende stoff.
Behandlingene av begge hester ble foretatt etter anmodning av treneren. Han var også klar over hvilke preparater/medisiner som ble brukt. Det framkom også av fakturagrunnlaget til eieren, uten at det ble gjort anmerkninger.
Jeg kan heller ikke se at det noe sted i saksdokumentene framkommer opplysninger om at hesten på morgenen angjeldende løpsdag kom løs og forsvant, og var borte et stykke tid i stallområdet på Jägersro. Heller ikke at hesten ble funnet igjen inne på en annen treners stall. Kanskje ingen har opplyst det til Neuroth? Kan det ha skjedd noe mens hesten var ute av Neuroths ansattes kontroll?
Undertegnede behandlet den andre hesten siste gang i mars 2004 med flunixin. Karenstid 14 dager. Hesten viste positiv dopingprøve 12/9-04, cirka et halvt år etter behandlingen! Undertegnede ble riktignok anmodet om å behandle hesten i juni 2004, men da hesten var fullstendig uregjerlig ble forsøket på behandlingen avbrutt for ikke å utsette dyr eller mennesker for unødig fare.
Hestene som har testet positivt på dopingprøver etter løp i Norge er behandlet av undertegnede med stoffet flunixin. Samtlige behandlinger ble foretatt etter anmodning av Wido Neuroth. De positive prøvene ble tatt henholdsvis 19, 16, 47, 36 og 53 dager etter siste behandling. Karenstiden for flunixin er som nevnt ovenfor 14 dager. Halveringstiden for flunixin i normaltilfelle er slik at stoffet vil være ute av hestens kropp etter 14 dager. Konsentrasjonen/verdiene som framkommer i analysene viser at stoffet i tre av tilfellene må antas å ha vært tilført hesten 1–1.5 døgn før det aktuelle løp. De to siste tilfelle må det antas at stoffet har vært tilført 3–4 dager før det aktuelle løp. Hestene må med andre ord har fått tilført preparatet på et langt senere tidspunkt enn de behandlinger jeg har utført.
I tillegg til dette kan jeg opplyse at;
– En av hestene ble behandlet med flunixin 15 dager før, og med vitamin-aminosyrer fem dager før, siste start før det aktuelle løp i Norge der den positive prøve ble avlagt. Hesten vant dette løpet og ble testet med negativ dopingprøve. Hesten var deretter verken besøkt eller behandlet av undertegnede. Ytterligere 19 dager senere startet hesten igjen, denne gang på Øvrevoll, og testet positivt!
– En annen av hestene ble behandlet med flunixin 15 dager før løp. Hesten seiret, ble testet og prøven var negativ. Ved neste start, 53 dager etter siste flunixin behandling og 37 dager etter siste vitamintilskudd gitt av undertegnede, testet hesten positivt ved prøve i Norge!
– En tredje hest ble behandlet med flunixin 15 dager før løp og med vitamin-aminosyrer fire dager før det samme løp. Hesten fikk annenpremie, og ble testet med negativt resultat. Hesten ble deretter behandlet med vitamin-aminosyrer ni dager før neste start (der den ikke ble testet) og 27 dager før et løp der den ble testet med positiv prøve som resultat, det vil si 47 dager etter siste behandling med flunixin foretatt av meg.
Da de første positive prøvene var et faktum, politianmeldte Wido Neuroth saken til Asker og Bærum Politikammer. Saken ble, ikke overraskende, henlagt av påtalemyndigheten. Den videre etterforskingen ble utført av Mattilsynets Dopingutvalg som avgav innstilling til Norsk Jockeyklub.
Ved grundig gjennomgang og ettertanke er Wido Neuroths forklaringer så utrolige at de faller på sin egen urimelighet. Dette er selvsagt lett å si, men ved å ta tak i en del av utsagnene, påstandene og beskyldningene vil jeg gjennom mine opplysninger påvise at hans forklaringer må være uriktige, eller i beste fall i en del av tilfellene unøyaktige. Jeg finner i den forbindelse naturlig å begynne med hans uttalelse på www.galopp-sport.se den 11/11-04 der han sier: «Stall Wido Neuroth har trent galopphester med suksess i 32 år uten en eneste dopingsak».
Navnene Masterkind og Star Speeder vekker kanskje minner hos en del galoppfolk. Den famøse karensdagsaken der en sekretær ved Jarlsberg Hesteklinikks «feil-logging» av en rekke behandlings journaler ga en ønsket løsning av «karensbrudd-sakene» sitter vel også ganske langt framme i hukommelsen. Selv om sakene ikke ga fellende resultat, må man vel kunne karakterisere dem som «dopingsaker»?
Wido Neuroth forklarer overfor den svenske Ansvarsnämnden og Galoppöverdomstolen i forbindelse med de positive prøvene: «Veterinären Giesen har utan Wido Neuroths vetskap og i strid med dennes instruktioner behandlat hestarna med Finadyne och Giesen har i journaler och fakturor falskligen angitt at han behandlat hestarna med vitamintilskott. Giesens åtgärdar är att jämstellas med sabotage».
Beskyldningene står selvsagt for Wido Neuroths regning. De er imidlertid så usannsynlige at de faller på sin egen usannsynlighet. Undertegnede har helt siden 1990 behandlet hester over flere perioder hos Wido Neuroth, den siste perioden fra 2003 og fram til primo september. Det dreier seg om alt fra alminnelig forebyggende veterinærbehandlinger, behandlinger med vitaminpre-parater i forbindelse med oppbygging fram mot løp og i forbindelse med restitusjon etter løp, samt behandling av alminnelige slitasjeskader og mer akutte skader. Ingen behandling er foretatt uten etter avtale med Wido Neuroth eller ansvarshavende på stallen. Ingen behandling er foretatt uten at virkemiddel/preparat er diskutert med ham. Wido Neuroth ble alltid orientert når behandlingen var utført. Han fikk vanligvis en enkel oppstilling/kladd over hester og foretatte behandlinger på disse. Karensbelagt behandling var diskutert på forhånd der den/de aktuelle hestenes løpsprogram ble diskutert i forhold til adekvat behandling og preparat. Kopi av journalen ble alltid vedlagt faktura til hesteeier.
Videre har han en uttalelse i sitt vitneprov for DHV der han uttaler at «han ikke visste at preparatet flunixin var betennelsesdempende. Han trodde bare det var smertestillende». Etter å ha vært profesjonell galopptrener i 32 år er det intet mindre enn utrolig at dette kan ha gått ham hus forbi. Han må i så tilfelle være bortimot den eneste galopptrener i verden som ikke har fått det med seg. Når jeg da også har arbeidet tett med han over en lang periode som stallveterinær på hans stall, så vet jeg at han ikke snakker sant. Vi har hatt mange diskusjoner om flunixin og preparatets egenskaper gjennom den perioden jeg arbeidet sammen med ham. Neuroth har forklart at han har bedt om at preparatet flunixin ikke skulle benyttes. Dette er korrekt i forbindelse med en enkeltstående behandling av en konkret hest. Begrunnelse for at flunixin ikke skulle benyttes ved denne anledning var ganske enkelt at hesten var behandlet av ham selv (!) tidligere på dagen med et annet preparat. Wido Neuroth har imidlertid, både ved tidligere og senere anledninger, vært klar over behandlinger av hans hester med flunixin uten at det har foranlediget anmerkninger fra ham. Slike behandlinger har også vært dokumentert i telefax-korrespondanse. Dette gjelder ikke bare hester i hans trening, men også på hester eiet av ham selv.
Som det framgår av ovenstående har undertegnede i mitt virke som veterinær i stall Neuroth behandlet en rekke av hestene (kanskje de fleste) i hans trening. Jeg har imidlertid til enhver tid kun foretatt behandlinger som treneren har ønsket. Adekvat preparat for den enkelte behandling har som regel, men ikke alltid, vært diskutert, men like skader behandles ofte likt og gjentatte skader hos hester behandles også oftest på samme måte og med de samme preparater. Behandlingene er foretatt etter alle veterinærmessige retningslinjer og innenfor de frister som gjelder for det relevante preparat som er benyttet i det enkelte tilfelle. At sju av Wido Neuroths hester testet positivt ved prøver tatt i 2004 er beklagelig. At det finnes årsaker til de positive prøvene er åpenbart. De må imidlertid være å finne et annet sted en som følge av mine behandlinger.
Werner Giesen, Øvrevoll